En illustratørs bekjennelser

Det startet med et tilfeldig eksperiment. Nå har jeg rundet 100 forsideillustrasjoner i Vox Publica - på tide med en statusrapport fra tegnestuen.

Jeg har spurt meg selv mange ganger hva mine illustrasjoner egentlig er for noe - og vekselvis kommet frem til noen svar; aviskarikaturer(?), grafiske illustrasjoner, magasinforsider, visuelle kommentarer, artikkelvignetter, omslag- og reklamebilder. Og altså det vi kaller hovedsaksplakater, forsideillustrasjoner i Vox Publica. Ideelt skal plakatene konkretisere saken, gjøre artiklene mer innbydende og markere vår siste hovedsak. Og så vil jeg jo også gjerne si noe - ikke alltid like lett.

Gjennom tre år med illustrasjon har jeg arbeidet mye med å finne en form som kan stå til et nettmagasin. Jeg har tenkt at det visuelle uttrykket må spille på lag med mediets iboende kvaliteter - at det skapes for ren digital publisering, med de verktøy og muligheter som hører hjemme innenfor "sjangeren".


I mai i år gikk vi over til ny design og jeg fikk flere pixler å leke meg på på forsiden. Paradoksalt nok har den økte plassen gjot meg enda mer fokusert på å lage enkle og tydelige illustrasjoner, som her i plakat nummer 100 (september 2009).

Fjern støyen, finn melodien

Arbeidet med en illustrasjon starter med artikkelen og overskriften. Jeg leser artikkelen og ser om den gir noen umiddelbare assosiasjoner. Ytringsfrihet, demokrati og rettsstat står som VPs saksunivers; alvorlige og viktige problematikker - og abstrakte ideer. Men ideer er også symbolsterke og fulle av visuelle referanser - og det er de referansene jeg leter etter. Wikipedia er en puslespillbrikke, forskningen en hornbrille, Putins Russland en spion og journalistikken penn og blokk. Dette blir viktige bestanddeler i de plakatene jeg lager.

Etter å ha lest saken og tygget på overskriften, må inntrykkene bero litt før jeg starter. Kreativitet er etter min mening problemløsning - og problemløsning handler ofte om å få hjernen til å jobbe med et problem mens en driver med noe annet. Jeg tenker på det som å skru på en frekvens (temaet) og filtrere ut støyen (la underbevisstheten kverne) til du hører melodien i bakgrunnen. Visualisering er slik sett ikke ulikt analyse.

Fra remiks til håndlagde illustrasjoner

I utformingen av plakaten er jeg ofte inspirert av en teknikk eller et visuelt univers - og dette kan være springbrettet for hele illustrasjonen. I starten brukte jeg mye tid på å søke i Creative Commons-lisensierte bilder på Flickr, og mange av illustrasjonene er manipulasjoner av materiale funnet der. Dessverre var vår tidlige publiseringsløsning slik at man ikke kunne gi skikkelig kreditering, og tragisk nok har bildereferansene mine etterpå gått tapt. Arizona-rainmans photoshop-satire er viktig inspirasjon for mange av disse plakatene.

Nå lager jeg oftest hele illustrasjonen selv, men det har vært strevsomt å lete etter et eget utrykk som har gjenkjennelighet og styrke over tid. Det kanskje mest utslagsgivende for meg var å kjøpe boken The Daily Gorilla, som dokumenterer høydepunktene fra den nederlandske avisen De Volkskrants forsøk med å la grafiske designere "kommentere" en sak over en hel side hver dag. Dette var et land jeg mer kunne kjenne meg igjen i - langt fra aviskarikaturens satiriske univers, men med en tydelighet og et meningsinnhold som ofte mangler i magasinverdenen. Bokomslag, platecover, filmplakater og tegneserier er formater og områder jeg er spesielt oppmerksom på.

Syv gode inspirasjonskilder:
fffffound
Information is beautiful
The flickr Commons
Mot veggen
The video millitia
360 illusion
yay!everyday

Alle plakatene lager jeg i Photoshop, men teknikkene jeg bruker i utformingen varierer. Plakaten om gjenbruk av data som jeg lagde i forrige uke hadde for eksempel utangspunkt i et gratis program for å kode-tegne figurer. Oftest lager jeg en blanding av tegning og fotomanipulasjon - jeg begynner med å skissere motivet på papir, skanner det, bearbeider tegningen digitalt, kobler den sammen med et passende foto og legger til teksten. Photoshop er et uhyggelig kraftig verktøy og har så mange muligheter at det blir vanskelig å si noe generelt. Min favoritt i Photoshops verktøykasse er penneverktøyet. Penneverktøyet er et rent digitalt verktøy som gjør linjer, kurver og punkter til matematikk slik at resultatet er uavhengig av oppløsning og maleriske effekter. En figur tegnet med penneverktøyet kalles en vektor og kan reproduseres i original kvalitet uansett størrelse.

Noen høydepunkter

Min redaktør skriver gjerne under på at jeg produserer best under press - selv vil jeg ikke innrømme at stress er en god kreativ katalysator, men kontinuerlig produksjon og klare rammer gjør at en utvikler seg og blir bedre. På mange måter fungerer Vox Publicas hovedsaksarkiv som en visuell utviklingslogg for meg. Fra plakat til plakat kan jeg for eksempel se når jeg ble nysgjerrig på en stil, og når jeg behersket et verktøy i Photoshop, eller når jeg begynte å tegne med én spesifikk tusj. Videre i denne artikkelen vil jeg hente frem noen av mine egne favoritter fra arkivet og gi en kort kommentar til hver plakat.


Dette var min fjerde illustrasjon for Vox Publica (desember 2006) og var første gang jeg følte at jeg var inne på noe litt nytt og originalt. Bildet av plassen og mannen på flyerne er hentet fra Flickr, men referansene til originalene er dessverre tapt og på tross av iherdige forsøk har jeg ikke lyktes i å finne dem på nytt.


Her er en karakter jeg lagde for en serie med artikler om ytringsfrihetens kår i Putins Russland (oktober 2007). Karakteren er omarbeidet fra en enkel streetart på en vegg. Jeg syns "spionen" gir en assosiasjon til KGB-tidens Russland; her holder han forelesning om den farlige ytringsfriheten (personliggjort av journalisten Anna Politkovskaja).


En mer ren fotografisk illustrasjon. Sensommeren 2008 lagde jeg veldig mange plakater til temaet Wikipedia og forskerne; denne skulle akkompagnere en artikkel av en biolog - og den stakkars fikusen min måtte unngjelde for sak[s]en.


En meget velskrevet og inspirerende artikkel (oktober 2008) som førte meg tilbake på et spor jeg først var innom med "spionen" til Putin; kombinasjonen av vektorgrafikk/tegning og foto. Jeg så for meg at den grå diplo-byråkraten er bundet av de norske interessene, symbolisert ved flaggets farger på munnkurven, ansiktet og slipset, og blir et paradoksalt hinder for mange verdier vi ellers støtter opp om.


En venn av meg insisterte i en diskusjon på at altfor få kunstnere behersker det klassiske håndverket; ekte kunstnere må kunne tegne en hånd, sa han. Litt ubevisst og litt på trass har hender blitt et tilbakevendende tema i mine plakater; her med journalistikkens penn og kraft til å bryte lenker (mars 2009).


Våre bloggere leverer stadig suveren kvalitet, og når muligheten til å illustrere Jens Kjeldsens innlegg (august 2009) om (Super-)Siv Jensens valgvideo kom la jeg inn litt ekstra krefter. Motivet er inspirert av tegneserien "Who killed retrogirl", alt er tegnet for hånd før skanning, vektorisering og bearbeiding.


Plakaten er veldig fersk (oktober 2009) og er på mange måter et høydepunkt i forhold til å finne en gjenkjennelig personlig stil. Fornøyelsesparken og tyggegummien - den stadige underholdningen som omgir oss kverner i hodene på de unge, og jeg lurer litt på hvordan man får tid til alt sammen.



Utviklingen av Vox Publicas visuelle utrykk er langt fra over. Nettaviser og -magasiner har i mange år vært bleke digitale kopier av sine papirfedre. Det er intet galt med å bygge på fortidens metoder og lærdom, men tiden for innfødte former er her - både visuelt og journalistisk. Med nettets stadig skiftende trender og tilgang på nye teknikker er det alltid fare for å miste materien av syne, men på samme måte som Vox Publicas journalistiske bidrag holder stødig kurs, vil jeg fortsette min eksperimentering mot nye digitale uttrykksformer.

Denne artikkelen er publisert i vox publica 12. november 2009.

Higrens nettbutikk er offisielt åpen

Etter mye om og men har http://www.higren.com/ endelig blitt skikkelig nettbutikk. Nye motiver og babykolleksjon er også lagt ut.

Nyåpning av KNOT!

Etter en større oppussing åpner vi igjen opp KNOT for publikum. Det vil bli faste åpningstider lørdager 12–17. Siden sist har vi fått nye varer, nytt medlem og ny utstilling. Vi feirer alt det nye med en feståpning og vernissage fredag 23.10. kl 19.00.

Canoot på KNOT



Denne gang er det tegneserier som stilles ut. Nærmere bestemt enrute-serien Canoot av Knut Nerheim Bergene.

Knut Nerheim Bergene er en 34 år gammel med røtter i det lille industrisamfunnet Odda. Han har de siste 4 årene bodd i Bergen sammen med samboer og deres to barn, og han går nå tredje og siste året av bachelorutdanningen i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Bergen.

I 2008 deltok han med énruterserien Canoot! i VG´s store tegneseriekonkurranse. Serien kom blant de 25 beste og den ble presentert i VG´s nyttårsbilag 2008 samt i Pondus nr. 2 2009, og høstet mange godord av Pondus-redaktør Tormod Løkling. Dette førte igjen til en gjesteserieplass i VG sommeren 2009. Canoot på KNOT er den andre separatutstillingen til Knut Nerheim Bergene.

Canoot!-ruter kan også leses på Nettserier.no.

Vi pusser opp

KNOT unnskylder for noe varierende åpningstider de siste månedene, men vi kan glede nye og gamle besøkende med at vi pusser opp. Mot slutten av oktober vil vi ha storstilt festivitas og vernissage for å feire vår flotte innsats. Inntill videre må man altså leve med litt slingring i valsen.

KNOT har også omorganisert seg innternt og har nå flere brukergrupper og medlemmer. "Hvem er vi" sidene vil oppdateres frem mot ferdigstilling av oppussing.

Etter barnetv...

I lengre tid har kjelleren vært åsted for en fritidssyssel som mange har hørt om, men som likevel er omgitt av en viss mystikk. En gang i uken samles en gjeng mer eller mindre voksne karer for å gi seg hen til oppspinn og tåkeprat, eller rollespill for å være mer presis.

En del der ute ser nok her for seg falske alveører, skumsverd og hjemmesydde kapper, skog og vettskremte gamle damer på tur med sin tibetanske teppetisser. Dette er feil. Greit nok, tenker du kanskje, små, malte tinnsoldater da? Nix. Vi bedriver det som på fagspråket (som enhver oppegående fritidssyssel har rollespill selvfølgelig et rikt begrepsapparat) kalles for pen and paper rollespill.

Det det går ut på er i korthet en form for interaktiv historiefortelling. En av spillerene er spilleder (GM, DM, Storyteller, etc), mens resten spiller hver sin karakter. Spillederen beskriver settingen, spiller alle NPC'ene (Non Player Character), og persenterer plotet. Spillerene er hovedpersonene i den historien som fortelles, og interagerer med verdenen gjennom spillederen.

For de der ute som er kjent med fenomenet kan jeg si at vi bruker det nye Storyteller-systemet, og at vi spiller i en hjemmsnekret verden - litt DIY her og, altså ;) Hvis du er nyskjerig kan du ta en titt på bloggen vår.

Fake-tilt-shift for Gimp

Egentlig er jeg en sverget Photoshop-bruker, men da Biblioteket bad med holde et kurs i digital bildebehandling med ungangspunkt i en gratis programvare var valget enkelt - det måtte bli the gimp.

Etter en ukes tid med Gimp er jeg ikke bare overrasket over kraften i programvaren, men også meget fornøyd med den logiske oppbyggingen av menyene og funksjonene. Overgangen mellom Gimp og Photoshop er både enkel og smal.

Denne tutorialen er laget som en del av mini-kurset i digital bildebehandling og danner kjernen for den praktiske øvelsen. Falsk fokusforskyvning(?) er en enkel manipulasjonsprosess som har vært mektig populær det siste året og mange steg-for-steg-guider finns der ute, men jeg har ikke funnet noen på norsk og har derfor valgt å skrive den selv.

Før man begynner:
Ta et bilde ovenfra i en nedovervendt vinkel i god belysning. Stor dybde og detaljriktim i bildet vil gjøre manipulasjonseffekten mer dramatisk, men enklere motiver kan skape slående effekter. Mennesker, biler, hunder og bygninger er svært gode motiver. Målet med fokusskiftet er å få bildet til å se ut som en modell derfor er ovenfrablikket viktig slik at man får følelsen av å se noe lite fra et menneskelig ståsted. Også belysning er verdt å tenke på - hard belysning fra en tydelig kilde og med markerte skygger hjelper effekten siden det gir inntrykk av en form for falsk belysning slik man ville hatt på en modell.

Jeg har sett flere lære-guider med andre typer motiver som også har blitt fine, denne guiden er imidlertid beregnet som et startsted for å lære noen grunnleggende funksjoner i gimp og jeg vil derfor ikke gå veldig inn i eksperimenteringsmulighetene som ligger i teknikken.

Mitt bilde er tatt fra galleriet på Bergen Offentlige Bibliotek:



Here we go:

1. Åpne bildet du skal jobbe med

2. Lag et nytt gjennomsiktig lag.

Dette gjør du ved å høreklikke på bakgrunnslaget og velge “Nytt lag…” (evt. gå til "Lag" i hovedmenyen), velg at laget skal være gjennomsiktig. Ofte er det forøvrig smart å lage en kopi av bakgrunnen også, slik at du har en aktiv backup om ting skjærer seg veldig.

Høyreklikk på det nye laget og velg ”'Legg til lagmaske”, initialiser lagets maske til “hvit” fulldekkende. Dette laget skal nå være aktivt.

3. Velg Blande(/gradient)verktøyet



Ta ned rullegardinen for “Radiell” eller “Bi-lineær” form. Valget her avhenger av om du vil ha et sirkulært fukuspunkt eller som lineært felt. Det er også mulig å lage mer avanserte utvalgsmetoder der du merker av hele deler av bygg slik som i Rob A´s (Im)Personal Blogg. Jeg vil imidlertid fokusere på en enklere type i dette innlegget.

4. Bestem fokuspunkt



Så flytter du enkelt og greit kursoren inn på bildet plasserer den der du ønsker at fokuspunktet i bildet skal være og drar utover for å definere hvilket området du vil skal fortsette å være i fokus. Når du slipper museknappen vil du se at stripen med laget har fått en gradient på seg. Om du ikke er fornøyd med den første masken er det bare til å gjøre det om igjen til du er fornøyd.

5. Sett utvalg (maursti)

Høyreklikk på lagmasken og velg “Maske til utvalg”. Bildet ditt vil nå få grå maurestier på seg. Som viser markerte områder - ikke bli redd av at området ser lite ut, Gimp viser bare maursti der hvor mer enn 50% av pixlene er markerte, det vil bli en jevn overgang på resultatet ditt.

6. Falskt fokus

Bytt aktivt lag til bildelaget (mens maurstien er på).

Gå til “Filter” i hovedmenyen på toppen av Gimps vindu. Velg “Utydeliggjør”, og “Gaussisk mykning…”. Det finns også en plug-in som har fokus-mykning som muligens også gir et godt resultat. Alternative effekter så som ekstrem-zoom følelse kan oppnås ved kombinasjon av radiell gradient og “Bevegelsesmykning…”. Sett Mykningsradius. Dette er i hovedsak en smakssak, men i mitt eksempel brukte jeg 20 px i første gjennomkjøring med radielt utvalg.

7. Kunstige farger

Når du har oppnådd ønsket mykningseffekt er det tid for å stille litt på fargene. Jeg endte opp med å gjøre to mykninger (en med radielt utvalg og 20 px gaussisk mykning og ett med bi-lineært utvalg og 15 px mykning).

Gå til “Farger” i hovedmenyen. Målsettningen her er å oppnå en litt “kunstig” følelse på fargene i bildet og justeringer av: metningen under “kulør og metning” er smart, i tillegg kan man justere opp kontrasten og kanskje dra litt i kurvene. Hvis man leker litt rundt med disse tre justeringene skulle man komme frem til et litt plast-aktig resultat og tilt-shift effekten skulle komme til sin rett.

8. Beskjær og vær fornøgd

Mitt resultat:



Last ned gimp
En grunnleggende tilt-shift-tutorial
En tutorial med eksempel fra Ålesund(!)
En mer avansert tutorial
Diskusjonsformum på flickr
Tilt-shift fakes flickr pool
Gimps norske side
Hvis du er for lat til å gjøre det selv har internetten laget denne juksetjenesten

Lykke til

Ny utstilling på galleri KNOT

Knot har gleden av å invitere deg på nok en utstilling, denne gangen er det Robert Høyem som stiller ut, i samarbeid med et av verkstedets egne; Bjørn Are Evjen. Utstillingen viser en rekke bilder som har opptatt begge utstillerne i en itensiv periode i vår.

Robert Høyem jobber med disse bildene opp mot en detaljemengde som framstår rent meditativ og oppslukende, og har satt seg som mål å undersøke hva som oppstår i rommet mellom tilsynelatende inkonsekvent tekst og absurde tegninger. På daglig basis kunststudent og grafisk designer med sitt virke satt mot mer foto og digital kunst på www.attheends.com .

Bjørn Are Evjen er også dedikert kunststudent med musikalske talenter, noe som pent kanoniseres utover de absurde, burleske bildene han jobber med. Her bakes gode poenger og en frekk kunstnerisk mentalitet sammen til noe i grenselandet billig humor og skikkelig slap in the face-gode poenger. Han driver også med T-skjorte-prosjektet Evil Dingo, og denne utstillingen bør appelere til fans av dette. www.evildingo.net

I forbindelse med utstillingen selges det en rekke postkort, buttons og lignende for en billig penge.